Dette innlegget er del 2 av en serie basert på en spørreundersøkelse, se innlegg del 1 for bakgrunnsinformasjon.
Det digitale bæremiljøet
Bæremiljøet på internett er stort og består av lokale, nasjonale og internasjonale Facebookgrupper, og andre sosiale medier som Instagram, Snapchat og Tiktok. Jeg skal fokusere mest på Facebook som arena da det er der hovedvekten av aktiviteten er. Det eksisterer utallige grupper for de som er bæreinteressert og de fordeler seg i ulike kategorier. Noen grupper er merkespesifikke, noen for kjøp og salg, andre fokuserer på det bæretekninske, mens noen er geografisk betinget. Det de fleste gruppene har til felles er at det deles informasjon om bæresjal og annet ergonomisk bæretøy. Det er muligheter for råd og veiledning, og det eksisterer et stort nytt- og bruktmarked for kjøp og salg. Aktiviteten i Facebookgruppene består av medlemmenes engasjement og ønske om å dele hobbyen sin med likesinnede. Samtalene og vennskapene som utvikler seg er i en viss grad avhengige av at det deles informasjon om hvilke bæretøy og bæreinteresser du har, hvor mye du kjøper/selger og hvorvidt du deler bilder av deg selv og/eller bærebarna.
Som i alle andre hobbyer er det i bæremiljøet nivåer av hvor involvert og engasjert medlemmene blir. Noen har stor glede av å utveksle erfaringer om sjaltyper, fibre, merker/vevere og videre, mens andre nøyer seg med å eie få bæretøy og fokusere på den praktiske siden ved bæring. I spørreundersøkelsen har jeg for enkelhets skyld ikke laget et skille mellom disse nivåene, men det kunne vært interessant å undersøke om betydningen av det digitale miljøet er større for de mest engasjerte.
LItt over halvparten av respondentene bruker det digitale bæremiljøet omtrent like mye (37,5%) eller mer enn før mars 2020 (28 %).
Bæretreffenes betydning
Bæremiljøet bygger i utgangspunktet på to arenaer; en er den digitale arenaen med nasjonale og internasjonale Facebookgrupper, og andre sosiale medier. Den andre arenaen er de formelle og uformelle bæretreffene i regi av vennegrupper, lokale bæregrupper, bærebibliotek eller nasjonale organisasjoner.
Etter pandemien inntog i mars 2020 har andelen bæretreff blitt betraktelig redusert og kun 35 % oppgir at de har deltatt på 1 eller flere treff i perioden. 78 % av respondentene sier at de i stor eller svært stor grad skulle ønske det var mulighet for bæretreff nå.
Bærerne som ikke er aktive i det digitale bæremiljøet oppgir at bæretreff, lokal Facebook-gruppe og flere aktive bærevenner ville bidratt til at de selv ville vært mer aktiv. Andre legger også til at mer aktivitet og mer imøtekommende folk i Facebook-gruppene ville bidratt til at de ble mer aktive.
Noen av de som svarer på undersøkelsen oppgir at bæremiljøet ikke er inkluderende og imøtekommende nok. I enkelte situasjoner kan erfarne bærere eller gruppeadministratorer være lite hyggelige mot de som stiller spørsmål åpent i gruppene. Noen nybegynnere opplever at de ikke forstår alt som blir skrevet eller snakket om, og de kan tidvis føler seg avfeid og/eller latterliggjort. Noen nybegynnere sier de også blir avskrekket av prisnivå og fokuset på dyrt bæretøy.
Det digitale miljøets betydning
60,7 % av de som responderte på undersøkelsen sier at det digitale bæremiljøet har vært viktig eller svært viktig for dem under pandemien. Dette underbygger mine antagelser om at mangelen på fysiske sosiale arenaer har gjort det digitale miljøet viktigere for folk.
I mangelen på fysiske bæretreff benyttes det digitale bæremiljøet og der samles man rundt bildedeling, kjøp og salg, chatter og råd og veiledning.
Mange sier at det digitale miljøet er en arena hvor de kan utfolde og fordype seg, samt skape nye vennskap. Flere av respondentene skriver at bæring og bæremiljøet på nett har vært avgjørende for at de har kommet seg gjennom pandemien til nå.
